Prosjektet jeg aldri blir ferdig med

Jeg tror det må ha vært snart to år siden jeg startet på denne Cardiganen fra Sandnes. Mye har vært strikket ferdig i mellomtiden, men denne ligger fremdeles i UFO haugen. Den er ikke så veldig avansert, kun en farge i perlestrikk. Likevel gjør jeg hele tiden feil som må ta opp og gjøre på nytt, noe som er frustrerende. Men i motsetning til andre prosjekter jeg ikke har fått gjort ferdig kjenner jeg ekstra dårlig samvittighet hver gang jeg ser denne. Ikke bare på grunn av ubrukt garn og mangel på tiltakslyst fra min side. Men fordi et annet medlem av en Facebook strikkegruppe tok av sin egen fritid, og møtte meg på en Café for å hjelpe meg med den. Det var utrolig snilt av henne. Hun visste ikke hvem jeg var, annet enn at jeg kunne ha behov for hennes strikkerfaing og kunnskap. Jeg får tro på menneskeheten igjen når jeg møter slike mennesker, derfor er det litt ekstra sårt for meg at jeg aldri får gjort ferdig denne. Men jeg syntes hennes godhet er et godt bilde på sy og strikke samholdet jeg har møtt på nettet.

Kveldskos med julekuler

Helt siden Arne & Carlos gav ut «Julekuler» har jeg planlagt å strikke min egen julepynt. Men hvert år har julen sneket seg på meg før jeg en gang har rukket tenke tanken ferdig. Derfor er jeg nå i gang med å strikke julekuler allerede i September. Målet er å få nok kuler til et lite tre. Jeg tviler på at det kun blir strikket julepynt i år, men jeg håper det blir flere enn fire så de ikke ser helt malplasserte i ut:-)

En prøvekule er klar, og jeg har begynt på min første med mønster. Har aldri stikket mønster på fem pinner før, og merker at dette kan komme til og ta litt tid. Kjøpte noen kortere pinner og det hjalp, men går ikke akkurat fort likevel. Derimot kommer det en riktig så god julestemning her.

En syplan

På Instagram går det nå en fotoutfordring #sewphotohop, og gåsdagens bildetema var planer. Det er så mye jeg ønsker å sy – og «to do» listen blir bare lengre og lengre. Det kunne virkelig vært en idé og få bedre oversikt. Derfor velger jeg fire prosjekter ut fra den alt fra lange «to do» listen som skal få prioritert.


Det første jeg skal sy er denne Chloe kåpen fra Sew Over It. Jeg falt pladask for det klassiske og elegante snittet som gjør at den kan brukes til det meste i garderoben. Jeg har valgt et litt tykt bomullsstoff, så selv om stoffet er ganske mykt håper jeg at det skal holde formen sin godt. Men når sant skal sies, så er jeg litt spent. Jeg har startet på forberedelsene, og håper å kunne begynne sy i morgen. Stoffet jeg har valgt frynser veldig lett, så jeg må først stikle alle de utklipte delene. Det hadde vært fint om jeg fikk sydd den ferdig i løpet av en fjorten dagers tid. Kulden kommer raskt, og det hadde vært artig og få brukt den noen ganger før bomull og regnjakker må byttes ut med ull og boblejakker.

Det neste prosjektet blir et så kalt «selfless» prosjekt. Jeg ønsker å sy noe til tantebarnet. For en stund tilbake vant jeg noen symerker og de har jeg lyst til å sy på en kjole eller lignende. Men jeg har utsatt det fordi jeg mangler erfaring og kjolemønstret jeg har kjøpt virker så komplisert. Jeg har også lenge hatt lyst til å sy en skjorte til mannen min. Men igjen samme problem, og det er ikke noe moro å gi bort et plagg med masse feil.


Noe jeg har savnet i garderoben lenge er en cardigan, og her om dagen kom jeg over dette mønstret fra Muse. Det havnet helt opp i topp fire prioriteringen. Det går også en #cosycardichallenge på Instagram som det kunne vært morsomt å delta i. Dette var fire fra en lang liste med prosjekter jeg ønsker sy, så får vi se om jeg klarer holde meg til planen eller om jeg sklir vekk fra den med et nytt og spennende prosjekt.

Gode løfter.

Ute er det en kald høstdag, med regn og sur vind. Det er rett og slett den perfekte  sydag. Selv om jeg gjerne skulle hatt noen flere solskinnsdager i løpet av året, passet været meg godt i dag.

Det er få ting som er så fullt av gode løfter, som starten på et nytt plagg. Jeg liker hele prossessen. Det å finne den beste plassen for papirmønstrene på stoffet og klippe bitene ut. Holde de ferdig klippet delene foran meg og glede meg til å sette de sammen.

Jeg håper bare jeg har valgt riktig stoff. Det er et ganske mykt bomullsstoff, men med tykke tråder, slik at jeg håper det har nok hold i seg til en kåpe. Stoffet frynser også veldig fort, så jeg tror jeg blir nødt til å stikle alle kantene.

 

 

 

Min første kåpe

Kalenderen viser September måned og høsten er offisielt i gang. Det betyr treer i brann, mørke kvelder med stearinlys og ikke minst mange innekvelder. Men det betyr også at høstjakken må på, og i år har jeg lyst til å sy den selv. Det har ikke vært så lett å velge for jeg ville at den skulle være enkel å sy uten at den så simpel ut. Jeg endte opp med å velge Sew Over It sin Chloe Coat. Kåpen er klassisk og kan brukes til det meste, men den avgjørende faktoren for en ikke så erfaren syerske som meg var en innholdsrik sewalong.


Stoff til kåpe og fôr er kjøpt inn, og på vei inn i vaskemaskinen.