Alle innlegg av Greeneyecrafts

Prosjektet jeg aldri blir ferdig med

Jeg tror det må ha vært snart to år siden jeg startet på denne Cardiganen fra Sandnes. Mye har vært strikket ferdig i mellomtiden, men denne ligger fremdeles i UFO haugen. Den er ikke så veldig avansert, kun en farge i perlestrikk. Likevel gjør jeg hele tiden feil som må ta opp og gjøre på nytt, noe som er frustrerende. Men i motsetning til andre prosjekter jeg ikke har fått gjort ferdig kjenner jeg ekstra dårlig samvittighet hver gang jeg ser denne. Ikke bare på grunn av ubrukt garn og mangel på tiltakslyst fra min side. Men fordi et annet medlem av en Facebook strikkegruppe tok av sin egen fritid, og møtte meg på en Café for å hjelpe meg med den. Det var utrolig snilt av henne. Hun visste ikke hvem jeg var, annet enn at jeg kunne ha behov for hennes strikkerfaing og kunnskap. Jeg får tro på menneskeheten igjen når jeg møter slike mennesker, derfor er det litt ekstra sårt for meg at jeg aldri får gjort ferdig denne. Men jeg syntes hennes godhet er et godt bilde på sy og strikke samholdet jeg har møtt på nettet.

Kveldskos med julekuler

Helt siden Arne & Carlos gav ut «Julekuler» har jeg planlagt å strikke min egen julepynt. Men hvert år har julen sneket seg på meg før jeg en gang har rukket tenke tanken ferdig. Derfor er jeg nå i gang med å strikke julekuler allerede i September. Målet er å få nok kuler til et lite tre. Jeg tviler på at det kun blir strikket julepynt i år, men jeg håper det blir flere enn fire så de ikke ser helt malplasserte i ut:-)

En prøvekule er klar, og jeg har begynt på min første med mønster. Har aldri stikket mønster på fem pinner før, og merker at dette kan komme til og ta litt tid. Kjøpte noen kortere pinner og det hjalp, men går ikke akkurat fort likevel. Derimot kommer det en riktig så god julestemning her.

En syplan

På Instagram går det nå en fotoutfordring #sewphotohop, og gåsdagens bildetema var planer. Det er så mye jeg ønsker å sy – og «to do» listen blir bare lengre og lengre. Det kunne virkelig vært en idé og få bedre oversikt. Derfor velger jeg fire prosjekter ut fra den alt fra lange «to do» listen som skal få prioritert.


Det første jeg skal sy er denne Chloe kåpen fra Sew Over It. Jeg falt pladask for det klassiske og elegante snittet som gjør at den kan brukes til det meste i garderoben. Jeg har valgt et litt tykt bomullsstoff, så selv om stoffet er ganske mykt håper jeg at det skal holde formen sin godt. Men når sant skal sies, så er jeg litt spent. Jeg har startet på forberedelsene, og håper å kunne begynne sy i morgen. Stoffet jeg har valgt frynser veldig lett, så jeg må først stikle alle de utklipte delene. Det hadde vært fint om jeg fikk sydd den ferdig i løpet av en fjorten dagers tid. Kulden kommer raskt, og det hadde vært artig og få brukt den noen ganger før bomull og regnjakker må byttes ut med ull og boblejakker.

Det neste prosjektet blir et så kalt «selfless» prosjekt. Jeg ønsker å sy noe til tantebarnet. For en stund tilbake vant jeg noen symerker og de har jeg lyst til å sy på en kjole eller lignende. Men jeg har utsatt det fordi jeg mangler erfaring og kjolemønstret jeg har kjøpt virker så komplisert. Jeg har også lenge hatt lyst til å sy en skjorte til mannen min. Men igjen samme problem, og det er ikke noe moro å gi bort et plagg med masse feil.


Noe jeg har savnet i garderoben lenge er en cardigan, og her om dagen kom jeg over dette mønstret fra Muse. Det havnet helt opp i topp fire prioriteringen. Det går også en #cosycardichallenge på Instagram som det kunne vært morsomt å delta i. Dette var fire fra en lang liste med prosjekter jeg ønsker sy, så får vi se om jeg klarer holde meg til planen eller om jeg sklir vekk fra den med et nytt og spennende prosjekt.

Gode løfter.

Ute er det en kald høstdag, med regn og sur vind. Det er rett og slett den perfekte  sydag. Selv om jeg gjerne skulle hatt noen flere solskinnsdager i løpet av året, passet været meg godt i dag.

Det er få ting som er så fullt av gode løfter, som starten på et nytt plagg. Jeg liker hele prossessen. Det å finne den beste plassen for papirmønstrene på stoffet og klippe bitene ut. Holde de ferdig klippet delene foran meg og glede meg til å sette de sammen.

Jeg håper bare jeg har valgt riktig stoff. Det er et ganske mykt bomullsstoff, men med tykke tråder, slik at jeg håper det har nok hold i seg til en kåpe. Stoffet frynser også veldig fort, så jeg tror jeg blir nødt til å stikle alle kantene.

 

 

 

Min første kåpe

Kalenderen viser September måned og høsten er offisielt i gang. Det betyr treer i brann, mørke kvelder med stearinlys og ikke minst mange innekvelder. Men det betyr også at høstjakken må på, og i år har jeg lyst til å sy den selv. Det har ikke vært så lett å velge for jeg ville at den skulle være enkel å sy uten at den så simpel ut. Jeg endte opp med å velge Sew Over It sin Chloe Coat. Kåpen er klassisk og kan brukes til det meste, men den avgjørende faktoren for en ikke så erfaren syerske som meg var en innholdsrik sewalong.


Stoff til kåpe og fôr er kjøpt inn, og på vei inn i vaskemaskinen.

SSW Deep Stash

Det er ganske rart hvor raskt et sylager vokser. Jeg har bare sydd i et halvt års tid, og allerede har en hel kommode med stoff og sytilbehør blitt fylt opp. Jeg kan bare tenke meg  hvor ute av kontroll det hele kan bli, hvis jeg ikke gjør noe med det. Så da jeg kom over Facebook gruppen «Sew Along & Sewing Contests», og de hadde en «deep stash» konkurranse tenkte jeg -ja, hvorfor ikke?- selv om mitt lager ikke er så veldig gammelt enda.

Først prøvde jeg å få litt oversikt, hvilket var vanskelig nok i seg selv. Men, jeg skjønner at det kommer til å bli en del sommerklær ettersom de mønstrene som har blitt liggende nederst i sy-listen  er fra starten av min «sykarriere». Kommer sommeren tidlig vil jeg kanskje ha klær nok til «self-made May». En utfordring der man hver dag i mai skal ha på seg minst et selvlaget plagg.

Det første antrekket (av 8) jeg laget til «deep stash» konkurransen var en Coco genser fra «Tilly and the Buttons». Genseren er virkelig behagelig å ha på, og den er blitt brukt en hel del etter at den ble laget.

Jeg har brukt dette mønstret en gang tidligere, og tenkt at jeg skal lage en genser til, med noen endringer. Jeg ønsket å legge til lommer og ha et «bånd» nederst  isteden for sidesplitter. Men det er alltid mer gøy å lage noe nytt, så mønstret ble dyttet ned i sy-køen og hadde nok fremdeles ligget nederst hadde det ikke vært for «Deep Stash Contest».

Yes!

Da er Rosa-skjorten ferdig; eller det vil si, den har vært ferdig en stund, men jeg har ikke fått tatt bilder før nå. Tidligere denne uken dro jeg og Mr. B til Lompa for å kikke litt på livet, med en eple og en hvete-øl. Med sitt mini ølhall-preg, gamle interiør og sine store lysekroner, blir det alltid en koselig stemning der. Perfekt for gode bilde, tenkte jeg. Men det blir ikke gode bilder hvis «modellen» ikke klarer sitte stille:-)

Uten et eneste ok bilde, satte jeg bloggposten på vent. Men å stå stille skulle vise seg og være vanskelig neste gang også. Ja, ja kall det et nybegynner problem, skal jeg fortsette å ta bilder for å vise frem klærne blir det nok bedre etter hvert.

Jeg fulgte et online kurs fra Tilly and the Buttons, og jeg er ganske så fornøyd med resultatet. Jeg skulle nok laget en prøveskjorte først for jeg syntes det ble for mye stoff ved skuldrene, og den føles trang over ryggen når jeg beveger meg.

Men, det var artigere å sy skjorta enn jeg hadde trodd, og jeg får litt av en mestringsfølelse når tar den på, for sjekk den kragen da:-)

Endelig ved sybordet igjen

En Tilly and the Buttons, Rosa skjorte har ligget halvferdig på sybordet en stund, og samlet dårlig samvittighet. Mest fordi det har vært mange nye tekniker å lære. Jeg har jeg ikke bare kunne sette meg bak symaskinen å sy i vei, men har trengt tid for å sette meg inn i de nye teknikkene. Jeg tenker at rundt tre timer er idellt. Da er hode klart, og jeg rekker komme et stykke videre i prosjektet. Jeg har smertelig erfart at hvis jeg stopper opp midt inni en ny læringsprosess, fordi tiden er utløpt, krever det mer viljestyrke og sette seg ned bak symaskinen igjen. Ikke fordi jeg ikke vil sy, men fordi jeg da på nytt må sette meg inn i prosjektet, og det tar tid. Da frister det mer å sy noe enkelt som jeg alt kan fra før. (Eller lese litt på andres blogger:-)

Men nå endelig har jeg fått noen timer i strekk, og er ferdig med å sette sammen bærestykket. Det har vært en fryd å se hvordan stikningen får skjorta til å se mer proffosjonel ut. Det er klart at ingenting er perfekt, men erfaring gjør mester, og jeg skal jo sjelden stå helt stille med skjorta på. Derfor tenker jeg at om sømmene ikke er helt linjalrette denne første gangen er ikke det så farlig, fordi jeg vet det vil bli bedre neste gang, og dette er et mønster jeg kommer til å sy igjen.

Klarte presse inn litt sytid i romjulen, yey

Det blir ikke alltid så mye fritid i romjulen, som en gjerne tenker seg at det skal bli. Men mellom teltoppslåing (samboer fikk telt i julegave- som vi måtte prøve), romjulssalg/bytting, familie og vennemiddager, klarte jeg jammen meg å skvise inn noen timer med sying også. Det var en deilig følelse å sette seg ned igjen bak symaskinen. Tiden gav ikke rom for det største prosjektet, men jeg fikk sydd en duk som niesa kan ha under tegnesakene sine når hun er her på besøk. Jeg har også hatt en tvillingnål liggende i sysakene, som jeg har hatt lyst til å prøve.

Tvillingnålen trenger, så klart, to trådsneller, og jeg kjente det var litt skummelt å skulle tre de to trående i samme spor. Jeg så for meg timer ved symaskinen for å få opp igjen fastsatte tråer inni maskinen. Men, det gikk overraskende nok uten problemer, og jeg kunne trekke et lettelsens sukk.
En litt kjedelig oppdagelse var at stoffet i hjørnene, ikke kunne snus med nålen nede. Jeg syntes det har vært et godt triks for å få skarpe og vinkelrette hjørner. Men alt i alt var det nok noe tidsbesparende å få to sømmer på samme tid.

Baksømmen fikk også et eget inntrykk, men gjør nok at nålen ikke egener seg til alle type prosjekter.

Jeg kommer nok ikke til å bruke tvillingnål så ofte, men det var moro å se resultatet.